Danske forskere har kartlagt hvordan hjernen bekjemper virusinfeksjoner. Forskningen kan ha betydning for kampen mot alt fra sklerose til Alzheimers sykdom, schizofreni og depresjon.

Hvor ofte kvinner har lyst på sex, kommer an på hvor forpliktende forholdet er og hvilken type p-piller de bruker.

Hjelpemiddelet rekker opp utstyret når operasjonen er ferdig. Det kan spare pasienter for store operasjoner.

Immunterapi kan forlenge livet til mange kreftpasienter. Her forklarer forsker Johanna Olweus hvordan metodene virker og hvorfor de foreløpig bare virker på noen typer kreft.

Nesten 30 000 mennesker i EU og EØS fikk diagnosen i fjor, men Verdens helseorganisasjon tror enda flere er smittet.

Et museforsøk viste at fiskeolje ga mindre miljøgifter i lever og fettvev enn for eksempel soyaolje. Men kan fiskeolje beskytte oss mot miljøgifter?

– Fremtidens journalsystem skal finne frem til veiledninger og gi støtte til beslutninger, minne legen om alle vurderinger hun skal gjøre og hvilke lover og regelverk som slår inn i ulike saker, ifølge forsker.

En ny rapport viser økende forekomst av bakterier som er resistente mot antibiotikumet karbapenem i EU-landene. Dette antibiotikumet er siste skanse i helsevesenet.

Forsøk på griser viser at ubehandlet bygg og havre ga flere gode bakterier i tarmen.

Slow Nursing er en ny metode for å hjelpe pasienter med demens å finne livsglede og sammenheng i hverdagen.

Forskere mener de kan se en dårligere evne til selvkontroll i hjernen til pedofile som begår overgrep, sammenlignet med pedofile som ikke gjør det.

Den hittil største utprøvinga av omsorgsteknologi gir grunn til optimisme. Eldre bli buande lenger heime, kjenner seg minst like trygge som før og behovet for sjukeheimsplassar går ned.

Rundt én av seks kvinner som blir diagnostisert med brystkreft, går til legen med andre symptomer enn kul i brystet, viser ny britisk studie. Disse kvinnene venter lenger med å oppsøke lege.

Immunsystemet beskytter oss mot all verdens ytre og indre trusler, som bakterier, virus, parasitter og kreftceller. Men med så stor variasjon øker sjansen for feilskjær, som autoimmune sykdommer.

Nordmenn bruker mindre antibiotika, men fortsatt tyr vi i for stor grad til pillene når vi er syke. Det kan koste oss dyrt.

En ny SSB-rapport anslår at familiemedlemmer og andre frivilliges omsorgsarbeid for eldre utgjør 90 000 årsverk.

Mange som har diabetes opplever å miste synet – helt eller delvis. Likevel glemmer fastleger og annet helsepersonell å sjekke øynene deres.

Stadig flere barn bruker sovemedisin. På ti år har bruken blant barn og unge doblet seg.

Pasienter med Parkinsons sykdom kan gå en lysere fremtid i møte. En ørliten medisinfabrikk i hjernen skal kunne redusere symptomene drastisk.

Ikke alle er født med like muligheter. Bestemte genetiske variasjoner påvirker utdanningsnivå og levetid.

I løpet av utbruddet mellom 2014 og 2016 begynte det fryktede viruset å tilpasse seg et liv i mennesket.

Kronisk sjuke pasientar i Kristiansand har fått behandling via nettbrett i fleire år. Pasientane var sjølv med og utvikla design og innhald i den digitale helsetenesta.

Det er viktig å se nøye på all bruk av antibiotika og antibiotikaresistensgener som ikke er strengt nødvendig.

Forskere kan nå måle effekten av strålene som treffer hver enkelt kreftcelle. Det gjør at strålebehandlingen kan skreddersys for hver svulst og dermed bli mer effektiv.

I en tid der antibiotikaresistens truer helsen vår, gir en spesiell type bakteriedrepende virus nytt håp. De kalles «bakteriofager». I Øst-Europa brukes de som alternativ til antibiotika, og kanskje har de en effekt på tarmsykdommer også.

Ferske tall fra Dødsårsaksregisteret viser at kreft er i ferd med å gå forbi hjerte- og karsykdom som den hyppigste dødsårsaken i Norge.

Kvinner lever i snitt lenger enn menn. Men for kvinner med hjerte- og karsykdom som gjennomgår åpen hjertekirurgi, er det annerledes.

Nå skal hjerneforskere fra hele Norge ta opp konkurransen med utenlandske forskere for å utvikle metoder som kan bremse Alzheimers sykdom. – Målet er bedre behandling og næringsutvikling som kan gi arbeidsplasser, sa statsminister Erna Solberg i Forskningsparken torsdag.

I fjor fikk 32 592 nordmenn påvist kreft, viser nye tall fra Kreftregisteret. Antallet kvinner som diagnostiseres med tarmkreft, er høyere enn noensinne.